Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Minte eller Mona Mint som hun egentlig heter, er en hest jeg ble kjent med da hun var føll. Men så forsvant hun til en annen stall et par år, og kom tilbake med mye bagasje...Dessverre var hun ikke blitt noe bra behandlet, og var livredd det meste. Aller mest redd for mannfolk. At hun hadde fått mye bank og lite stell var det ingen tvil om. Hun steilte bare ved synet av en hånd...og enda verre en hånd med tau eller pisk...Kommer aldri til å glemme det-helt forferdelig å se et dyr sånn. Det tok lang tid og mye tålmodighet før hun stolte på folk igjen. Men vi greide det til slutt!
Min egen ble hun da hun var 3 år gammel, og nå er hun faktisk blitt hele 17 år. Hun er herlig kosete, og veldig snill. Hun knegger alltid til hilsen når vi kommer, og hva er vel bedre enn en varm og myk mule inntil kinnet?
Hun er av rasen varmblodstraver, men har aldri gått et løp i hele sitt liv. Vogner og Minte hører bare ikke sammen...etter uttallige heisaturer, parkerte vi vognen for godt. Og det har vi aldri angret på! Hun er en veldig livlig hest på ridetur (det er en pen måte å si det på eller? ) også, men siden jeg har kjent henne så lenge, lar jeg meg sjelden overraske av hennes mange påfunn! Eks."Nå-vil-jeg hjem-for-det-regner-påfunn", eller "Hjeelp!-Nå-kommer-postkassen-og-tar-oss-påfunn!"(Hun synes visst hun er veldig tøff når hun steiler, men jeg er ikke så enig idet!) Etter en påkjørsel er hun ikke helt trygg i trafikken, så vi liker oss best i skogen. Der durer hun avgårde med toppete ører, og viker ikke for verken myrer eller bratte bakker.
Rosita er et miniatyresel. Hun er bare 96 cm over manken, men gjør mye av seg likevel!Kjedelig er hun ihvertfall ikke!
Vi kjøpte henne hos en dame i Telemark da hun var bare 9mnd gammel. Nå har hun rukket å bli 5 år, og er en eseldame med mange rare ideer...
Hun legger bl.a. all sin sjel i å sabotere alle våre praktiske gjøremål i stallen...og trilleboren...jo, den er visst mest til å klatre oppi...
Bøtter med hank....de blir kjempefine som eselhjelm...! Hun er et syn der hun løper rundt med bøtten dinglende oppå de lange ørene sine...
I fjor vår ble hun ridd inn, og det har gått overraskende problemfritt. Hun finner overhodet ikke på noe tull når hun blir ridd-har ikke vært et eneste hopp eller sprett til nå, så ridingen har gått som en drøm!